Bein&Útlimir
Kinder Album keramik eru heimspekilegar myndir af stríði, hugleiðingar um fortíðina og framtíðina. Sýningin samanstendur af tveimur seríum sem gerðar voru í stríðinu. Bones serían er hugleiðing um „framtíð og fortíð“, um hvað við skiljum eftir okkur, um bein og fornleifar sem gætu fundist einn daginn. Eins og listamaðurinn segir sjálf: „Úkraínumenn eru afkomendur Trypillía, Skíþara, Polovstía og Tatara og ég var innblásin af þeirri hugsun að við höfum ekki gleymt list þeirra og, eins og þau, munum við skilja minnisvarða okkar eftir á þessu landi.“ Limbs serían er ákveðin mynd af nútímanum, þar sem meginviðfangsefnið er líkaminn. Líkaminn sem lifnaðarháttur, viðkvæmur og brothættur, hann breytist endanlega við kringumstæður sínar, breytist miskunnarlaust við áföll raunveruleikans.
Listamaðurinn, á sinn eigin kaldhæðna hátt, mótar ásýnd kynslóðar sem vex upp við djúp sár vegna stríðsins í þessu verkefni. Til að leggja áherslu á fáránleika og margræðni skynjunar í stríðinu notar listamaðurinn myndrænt efni í bland við hljóðupptöku af eftirhermu af loftvarnarflautu gerða með röddum barna – grín stríðsbarna til að hræða fullorðna. Þannig er hringrás lífs sem brenglast af stríði lokað.
Knogler og lemmer
Kinder Albums keramik er filosofiske billeder af krig, refleksioner over fortiden og fremtiden. Udstillingen består af to serier skabt under krigen. Bones-serien er en refleksion over den "fremtidige fortid", over hvad der vil være tilbage efter os, over knogler og arkæologiske artefakter, der en dag kan blive fundet. Som kunstneren selv siger: "ukrainere er efterkommere af trypillianere, skytere, polovtsere, tatarer, og jeg er inspireret af tanken om, at vi ikke har glemt deres kunst, og ligesom dem vil vi forlade vores seværdigheder på dette land." Limbs-serien er en vis illustration af nutiden, hvis hovedobjekt er kroppen. Kroppen som livsform med sin skrøbelighed og sårbarhed ændrer sig uigenkaldeligt fra omstændighederne, brutalt korrigeret af de traumer, virkeligheden forårsager.
Kunstneren danner på sin egen ironiske måde billedet af en generation, der vokser op med dybe sår forårsaget af krigen i dette projekt. For at understrege det absurde og tvetydige i opfattelsen under krigen, bruger kunstneren figurative billeder i kombination med en lydoptagelse af efterligningen af en luftalarmsirene lavet med børns stemmer – en militær børnejoke for at skræmme voksne. Dermed er den livscirkel, der er forvrænget af den militære virkelighed, lukket.